Vi hadde kjørt litt ut av byen. Bilen gikk på tomgang på en parkeringsplass ved utkanten av boligfeltet. Alt vi så var innestengt. Av bygg og folk. Vi trengte oversikt. Innsikt og utsikt.
Noen ganger kan alt annet vente.
– Skal vi dra til fjells?
Én time etterpå var vi på vei nordvestover. Etter tre timer la fjellet foran oss. Det venter der alltid, lik en trofast hund. Snøen og vinden hvisket til oss. Denne frostbitte gleden i livet.
På en hverdag søkte vi fjellet. Og fant en slags gjenklang.
Mari Valen Høihjelle 