Hvert år er det noen som ikke kommer hjem fra tur. En helt vanlig fjellskitur ble til en kamp på liv og død for den erfarne friluftsmannen Olav Saue (61).
Jeg har intevjuet ham om hvordan han overlevde to netter i snøhule i den siste utgaven av Fjell & Vidde, og du kan lese saken om fjellsikkerhet på UT.no her.
Har du noen ganger vært utfor en farlig situasjon til fjells?
Jeg har (bank i bordet) aldri opplevd noe livsfarlig på tur. Men jeg har vært redd. Som da jeg hadde et stygt fall på en fjelltur i høst. Jeg falt på hodet ned i ei steinur med 20 kilo tung sekk. Det var ufattelig vondt, og der og da trodde jeg at jeg hadde knust nesa mi. Smerten gjorde rett og slett at jeg ikke klarte å kjenne om alt var som det skulle. Det opplevdes mye mer dramatisk enn det faktisk var. Turvenninnen min, Ingri, som er lege, kunne heldigvis fortelle at ansiktet var helt – og at alt tydet på at jeg ikke hadde fått hjernerystelse.
Jeg var «heldig» med fallet, slik at kneet mitt tok mye av støtet. Resultatet? Mye skriking og grining, et forslått kne, et blåøye og skrammer på nese og kinn. Så da var det bare å bite sammen tenna og fortsette 8 timers gange.
Jeg har tenkt en del på hendelsen i ettertid. For vi hadde ikke mobilsignal, og det var en dags gange tilbake til bilen. Hadde jeg slått meg så hardt at jeg ikke hadde kommet meg videre, hadde vi heldigvis med oss sovepose, mat, telt, liggeunderlag og førstehjelpsutstyr.
Er du forberedt om du skulle komme utfor ei ulykke til fjells?
Hej Mari. Vigtig beretning din. Sikkerhed er et spørgsmål om liv eller død i fjellet, som du skriver.
Vi havde soveposer og nødhjælpskasse med på vores tur i Tafjordfjella. Det fik vi heldigvis ikke brug for, selv om jeg faldt flere meter ned på en fjeldafsats på vej mod Reindalseter og fik en svær forstuvning.
Omstændighederne kan hurtigt ændre sig, og da er det godt at være forberedt.
Huff, det hørtes ut som en kjip opplevelse. Hva skjedde så?
Tafjordfjella er fantastisk flott, men med tidvis krevende terreng. Uansett alltid lurt å være forberedt, som du skriver 🙂
Vi fik følgeskab af en erfaren hyttevagt som kom forbi, mens vi sad og sundede os. På Reindalsseter fik vi et lift ud med en helikopter, der havde været på forsyningsrunde med proviant.
Året efter var jeg i fjeldet igen, denne gang meget klogere på mig selv og på fjeldene ❤ 🙂
Tilbaketråkk: Sailing with MS Bitihorn in Jotunheimen | HANNA'S WALK
Oi, for en gripende sak om Olav, og din egen historie er jo dramatisk, den også!
Jeg er ikke så flink til å tenke på de farlige sidene ved det jeg gjør, ettersom jeg er optimist av natur og ikke ser for meg «worst case scenarios» før jeg står midt oppi dem – det bør jeg no jobbe med, haha.
Bildene dine er flotte, forresten!
Takk for det 🙂
Godt du er optimist. Selvsagt lurt å risikovurdere, men å tenke på alt som kan gå galt, må jo ødelegge turgleden. Bedre å være en forberedt optimist 🙂