Venner + fjell + tidenes overraskelse = ei helg jeg ikke glemmer.
En fredag for noen uker siden kom jeg hjem til Hemsedal etter å ha vært på reportasjereise på Dovrefjell og i Reinheimen ei uke. Med meg var mamma og pappa – de hadde kommet helt fra Namdalen og Trøndelag for ei familiehelg i fjellbygda.
Lite visste jeg hva som ventet meg.
Da vi ankom Fausko Skysstasjon på Tuv sto plutselig…
MINE ALLER BESTE VENNER.
Jeg skjønte ingenting. Jeg er 31,5 år. 30-årsdagen min i fjor sommer ble ikke markert med storkalas, men sammen med kjæresten ved Falketind i Jotunheimen. Jeg har lenge snakket om å feire, men får som vanlig ikke ut fingeren. Dessuten er det å være midtpunkt på ei stor feiring ikke det som appelerer mest. Den gang ei!
Men her i Hemsedal sto altså alle disse fine folka. Kjæresten min Knut hadde organisert i all hemmelighet. De kom fra Sveits, København, Namdalen, Oslo, Harstad, Sogndal, Ål og Hemsedal.
Det ble spekemat, allsang til Åge og «Levva Livet», topptur i strålende høstvær, limbokonkurranse, fine taler, stolleken, nydelig lammestek, lange frokoster, sterk turkaffe, pause i lyngen, masse hundeliv, forsøk på hallingdals og latter og fæææst.
Tusen takk til Knut for at du fikset alt dette! Her er Knut:
Og tusen takk til hver og en av dere som kom. For ei helg det ble.
På søndagskvelden var vi slitne, men så fornøyde. Så da feiret vi med pølsemiddag på bål i Buliedalen. Ah.
Mari Valen Høihjelle 