Jubelen sto i taket inne på et kjøpesenter i utkantnorge, da jeg kom over denne skattekista. Hans Børlis «Samlede dikt», i en fint innbundet bok, var på salg. Det skulle nesten ikke vært lov.
Har du et favorittdikt av Børli? Del det gjerne.
Vil du vite litt mer om skogens dikter? Les mer her.
Hva drømmer man om når man er godt over 90 år? Min farmor Eva, foreviget på en av mange fine dager vi hadde sammen i huset hennes på Disen. (Foto: Mari Valen Høihjelle)
«Det er den draumen»
Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg
at hjarta skal opna seg
at dører skal opna seg
at berget skal opna seg
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.
(Olav H. Hauge, fra diktsamlinga «Dropar i austvind» fra 1966)
Kan du høre hubroen? (Foto: Mari Valen Høihjelle)
Bubo Bubo
Det bor en hubro i hjertet.
Ofte kjenner jeg de store vingeslagene.
Blikket gjennom kjøttet. Og nebbet.
Den får meg til å fly, men noen ganger forsvinner den.
På vårkvelder kan jeg høre den rope
hooo-åå oppe i skogholtet.
———————————————————-
Greit å vite: Hubroen er den største av alle ugler i Europa, og heter bubo bubo på latin. Les mer ugla med vingespenn opptil 1,8 meter her.
Bjørkestammer i Hydalen, Hemsedal. (Alle foto: Mari Valen Høihjelle)
Den norske lyrikeren og tømmerhoggeren Hans Børli (1918-1989) er evignær. Han har fått merkelappen skogens dikter, og har skrevet nesten 1200 dikt om livet og naturen. Lenge leve!
For meg klarer han å forene gledene og slitet med friluftslivet, med den sterke følelsen av eksistensiell mening i møte med naturen. Lengsler, smerte, tilhørighet og lykke blant grantrær, elvesus, svarttrost, stjerner, rovdyr, vinterkulde, sorte tjern, hvitveis, snø, skogsfolk og tyrield.
En sang
Jeg stanser under graner,
kvaesvart og støl.
En villfugl syng´…
Jeg aner
No´vakkert i meg sjøl.
Så rart det er! – En liten
sang fra li og leit
gjør sinnet djupt av viten
om ting som ingen veit.
Denne enkle sangen
har Gud satt tone til.
Jeg gjømmer litt av klangen
i det jeg innerst vil.
(Fra «Ser jeg en blomme i skogen» (1954), Hans Børli. Her kan du lese Børlis «Samlede dikt» som e-bok!)
Tidlig morgen i Valdres.
Som du roper i skogen –
Det hjelper deg lite
å stå inni ødemarka
og klage einsemda di.
Roper du jeg i skogen,
svarer det jeg fra li.
Du må lære det store,
vesle ordet
Vi.
(Fra «Ser jeg en blomme i skogen» (1954), Hans Børli)
Mari Valen Høihjelle 