Postkort fra våren

Tonje nærmer seg 2000 moh. I bakgrunnen er den magiske porten mellom Falketind (t.h.) og Hjelledalstind. (ALLE FOTO: TERJE VALEN HØIHJELLE)

VÅR. VÅR. VÅR. Jeg er helt i turekstase over tida vi nå er inne i.

Opp og ned

Jeg nyter utsikten fra Storeskardsnosene, utover Buliedalen og fjellene bak. (Foto: Terje Valen Høihjelle)

En topptur kan også være en miniekspedisjon, spesielt hvis turen legges i ukjent terreng

Et skogseventyr

Dagslyset forsvinner. Det er stille i skogen. (ALLE FOTO: MARI VALEN HØIHJELLE)

Endelig! Gleden av å kunne feste seige feller på skia og sette bindinga i gå-funksjon. Snøfillene hadde det travelt med å lande i Sogndalsdalen forrige helg. Og vi rakk akkurat å dra på sesongens første topptur før mildværet kom.

Togga er et fjell sogndalstudentene kan spise til frokost – eller spare til etter forelesning.

Hvor gikk turen? Togga, en av mange herligheter i toppturmekkaet Sogndalsdalen, bare 15 minutter kjøring fra Sogndal sentrum. Togga er en klassiker i området. En lett tilgjengelig og effektiv topptur, som byr på leken skogkjøring for alle nivåer.

Opp dit skal vi.

Jeg var på Togga for første gang for litt over ett år siden. Da var det høst, vi gikk helt til topps og det så slik ut (klikk her).

Bjørketrærne ser ut som underlige skapninger.

Det er ettermiddag, men vi rekker en liten topptur. Uten topp-delen.

Endelig fikk jeg oppleve Togga i snødress.

Troll på trær. Er dette trollskjegg eller granskjegg?

Litt småbratt.

Skulle ta bildet av noen kvister i forgrunnen og en brettkjører på splitboard suste forbi. Eller var det omvendt.

Fornøyd kar!

Lyst til å dra til Sogndal? Da trenger du kanskje et sted å sove. Sjekk ut Sogndal Lodge. Jeg var der i sommer og her kan du lese mer om overnattingsstedet.

Trøndersk Backcountry

Næmmen sjå! Namdalen er ikke bare grantrær, knott og bjørn. Alpine tendenser på Lakavasshatten og Fossdalsfjellet. (FOTO: Mari Valen Høihjelle)

Kæm sei at manj itj kanj færra på tåpptur i Trøndelag? Nord-Trøndelag til og med. Namdalen. Joda, du hørte riktig.

Om du synes det er spennende å ikke få nedkjøring og fjelltopper servert på et sølvfat, kan «operasjon topptur i Nord-Trøndelag» anbefales.

På vei fra Grubbstuggu og inn mot Lakavatnet.

Påregn lang anmarsj og ikke særlig mange høydemeterne som betaling slitet. Er det da verdt det? Jo. Men bare se! For en trønder sulteforet på fjell med alpine tendenser, gjør det meg varm om hjerterota å oppleve dette i hjemtraktene.

Takk til Lierne, Lakavasshatten og Blåfjella nasjonalpark for trønderskifest!

I fri flyt ned Lakavasshatten på snøbrett.

Fotosession og glising på vei til Grubbstuggu ved inngangen til Blåfjella nasjonalpark i Lierne.

You Gave Me A Mountain

 

Vi hadde kjørt litt ut av byen. Bilen gikk på tomgang på en parkeringsplass ved utkanten av boligfeltet. Alt vi så var innestengt. Av bygg og folk. Vi trengte oversikt. Innsikt og utsikt. 

Noen ganger kan alt annet vente. 

– Skal vi dra til fjells?

Én time etterpå var vi på vei nordvestover. Etter tre timer la fjellet foran oss. Det venter der alltid, lik en trofast hund. Snøen og vinden hvisket til oss. Denne frostbitte gleden i livet. 

På en hverdag søkte vi fjellet. Og fant en slags gjenklang.

TINDEMAGI I CAPS LOCK!

Morka-Koldedalen med Hjelledalstind til venstre og Falketind til høyre. (Alle foto: Mari Valen Høihjelle)

(fortsettelse fra forrige innlegg, ”Lost In Jotunheimen”)

Men da jeg skjønte min store kjærlighet ble jeg med ett litt redd. Å, Falketind! Å, Falketind!  Du er ikke så lett på tråden, du. 2068 m.o.h. Ca 12-timerstur. Klyving til og med. Småluftig. Og jeg har høydeskrekk! Men ALT GÅR. Det gjør jo det? Og jeg var jo fjellkåt som faen.

Det ble prosjekt Mari-gjør-ting-hun-tror-hun-ikke-tør. Og Falketind lokket på meg. Hver eneste dag. Kom! Kom! Kom! Tilbake i byen kunne jeg ikke tenke på annet. Jeg så på kart. Leste turbeskrivelser. Ringte fjellførere. Leste blogginnlegg. Så på bilder. Jeg måtte tilbake. Nå!

To uker senere sto jeg på toppen. 2068 m.o.h. Jeg var ikke redd. Jeg glitret. Tittet til og med over kanten. Smilte. FOR JEG STO JO PÅ NORGES RYGGRAD! Hele meg var egentlig i konstant Caps Lock.

Så tittet jeg bort på Hurrungane. Da skjønte jeg det igjen. Atter en gang ble jeg glad og trist av lengsel. Dit. Ja, bort dit skal jeg. Denne kjærlighetshistorien slutter ikke her.