Han som valgte skogen

Bjørkestammer i Hydalen, Hemsedal. (Alle foto: Mari Valen Høihjelle)

Den norske lyrikeren og tømmerhoggeren Hans Børli (1918-1989) er evignær. Han har fått merkelappen skogens dikter, og har skrevet nesten 1200 dikt om livet og naturen. Lenge leve!

For meg klarer han å forene gledene og slitet med friluftslivet, med den sterke følelsen av eksistensiell mening i møte med naturen. Lengsler, smerte, tilhørighet og lykke blant grantrær, elvesus, svarttrost, stjerner, rovdyr, vinterkulde, sorte tjern, hvitveis, snø, skogsfolk og tyrield.

En sang

Jeg stanser under graner,

kvaesvart og støl.

En villfugl syng´…

Jeg aner

No´vakkert i meg sjøl.

Så rart det er! – En liten

sang fra li og leit

gjør sinnet djupt av viten

om ting som ingen veit. 

Denne enkle sangen 

har Gud satt tone til.

Jeg gjømmer litt av klangen

i det jeg innerst vil. 

(Fra «Ser jeg en blomme i skogen» (1954), Hans Børli. Her kan du lese Børlis «Samlede dikt» som e-bok!)

Tidlig morgen i Valdres.

Som du roper i skogen –

Det hjelper deg lite

å stå inni ødemarka

og klage einsemda di.

Roper du jeg i skogen,

svarer det jeg fra li.

Du må lære det store,

vesle ordet

Vi. 

(Fra «Ser jeg en blomme i skogen» (1954), Hans Børli)